Uke 7: Linklær, minusgrader og et blikk mot Nord-Korea
Med linklær i bagasjen og litt for stor tro på den japanske danskebåten ankom vi Sør-Korea. Uken bød på fiskemarkeder og fargerike smau i Busan, minusgrader og storbyliv i Seoul – og en harrytur til en av verdens mest anspente grenser.
Den japanske danskebåten Camellia line
Fra Fukuoka i Japan tok vi den japanske versjonen av danskebåten til Busan i Sør-Korea. Det skal sies at fasilitetene ombord virkelig ikke levde opp til forventningene. Vi så for oss restauranter i flertall, barer og kanskje et casino, men ble møtt av kantine med mikrobølgeovner for å varme opp frossenmat kjøpt på automater, og lugar med gulvleie. Inge sure miner, da det var en særdeles billig fergetur.
Fisk, regn og byvandring i Busan
Busan er en skikkelig havneby, feriested og historisk viktig by i Sør-Korea. Vi var dessverre uheldig med været, men fikk likevel oppleve det svære fiskemarkedet Jagalchi med levende fisk, skjell og blekksprut, og den fargerike bydelen Gamcheon. Bydelen ble til under Koreakrigen som midlertidig bosetning for krigsflyktninger. I stedet for å rive bydelen, startet myndighetene og lokale kunstnere et fornyelsesprosjekt kalt Dreaming of Machu Picchu in Busan i 2009. Husene ble malt i sterke pastellfarger, og tomme boliger ble gjort om til gallerier, verksteder og kafeer. Siden har stedet blitt en populær turistattraksjon.
Busan har også mange (små) byfjell, som lager noen grønne oaser i byen, og som gjør byen veldig vidstrakt langs kysten. Hvis vi kommer tilbake til Busan i finvær vil vi definitivt utforske byfjellene mer.
Kaldt storbyliv i Seoul
Hurtigtog på tvers av Republikken Korea tar bare to og en halv time, og er langt mer praktisk enn å fly. På andre siden ankom vi Seoul, som igjen er en Storby. Seoul er en supermoderne monsterby, med endeløse gater og markeder, imponerende moderne arkitektur, og et ryddig oppsett som er enkelt å navigere. Vi har dessverre vært litt ueheldig med været på vår reise, noe som fortsatte i Seoul. I bagasjen var det linklær og t-skjorter, mens i Seoul var det minusgrader på natten og 5 røde på dagen. Vi hadde derimot stort sett sol, og fikk tid til skincare, byvandring, masse mat,og klatring.
En harrytur til grensen
Mellom Nord-Korea og Sør-Korea er det en demilitarisert sone som strekker seg 2 kilometer i begge retninger ut fra grensen, ofte omtalt som DMZ (Demilitarized Zone). Med turguiden Jackie the storyteller besøkte vi Dora observatoriet i DMZ, hvor vi kunne se inn i Nord-Korea og lære mer om den betente situasjonen mellom de to landene. Her var det ikke lov å ta bilder fordi Nord-Korea var drittlei av turister som tok bilder inn i landet deres og truet med å skyte dem. Men med bare øynene så vi arbeidere jobbe i rismarker, militærfolk på vaktpost, en falsk propagandaby og den ekte byen Kaesong.
Vi fikk også besøke Den tredje tunnel, en tunnel ulovlig gravd av Nord-Korea under den demilitariserte sonen og som ble oppdaget på 70-tallet. Tunellen er over 1,5 kilometer lang, er 70 meter under bakken, og går i bein retning mot Seoul med intensjon om å tilrettelegge for overaskelsesoffensiv. Som turist får man gå i tunellen til man er 170 meter fra grensen til Nord-Korea. Tunellen i seg selv er ganske trang og kjedelig, mens historien og stedet er det interessante.
Veien videre
Så langt på turen har vi vært ganske uheldig med været. Det Bergenske regnværet har fulgt oss overalt, og temperaturen i Seoul var litt avskrekkende for oss som hadde tenkt å dra videre nordover mot Beijing. Vi setter dermed kursen mot tropiske strøk til ferieparadisøyen Phú Quốc i Vietnam.